Ingenting er som kanotur med speiderne!

Lyden av latter. Lyden av dråper fra årene som treffer vannflata. Lyden av åredragene og en kano som skyter fart. Lyden av stillhet når alle drømmende hviler blikket på det stille vannet. Lyden av ivirge stemmer. Lyden av lykke.

Vi fant oss ei øy hvor vi slo leir for kvelden, og overnattet under åpen himmel. Knotten var nokså innpåsliten, men ellers fikk vi være helt i fred. også mobiltelefonene våre fikk fred - og noen av speiderene padlet seg en tur på desperat jakt etter dekning, uten særlig hell.

Å våkne opp til en ny dag med vakkert vær, er en velsignelse på tur. 

Da kan man nyte frokosten i vannkanten i ro og mak og vite at nå er det bading som er neste post på programmet.

Så kommer endelig tiden for at stifinnere og oppdagere også skal komme. De har nå stått og trippet og ventet på avreise. Og en hel gjeng av stifinnerne våre var veldig ivrig på padling, og ble etter hvert riktig så flinke osgå!

Oppdagerne måtte ha med leder i kanoen, men de ble både ivirge og flinke padlere likevel.

Når kvelden seg på, middagen var laget og spist og teltene var slått opp, var det på tide med et leirbål som felles avlutning på dagen.

Og i de sene nattetimer senket roen seg igjen over leiren. Og nattemørket listet seg innom en liten tur.

Men det fikk ikke vare så lenge før sola igjen meldte sin ankomst.

Og en ny dag, med mer padling og lek var atter i gang.